5. divisjon: Finnøy IL - Midtbygdens IL 3-3 (1-3)

I det som ble trener Erik Flesjå-Johansens siste kamp på sidelinja for denne gang vartet laget hans opp med en solid prestasjon. En prestasjon som viser hvor langt laget har kommet de siste fire årene, fra å være et middels sjettedivisjonslag, via opprykk, til å spille jevnt med opprykksjagerne i femte divisjon!

Målet var å reise kjerringa fra den flaue Mastra-kampen...

Premissene for selve kampen ble noe spesielle. Trener Flesjå-Johansen hadde nylig varslet at dette ville bli hans siste kamp på sidelinja for denne gang (helt urelatert til det dårlige resultatet i lokalderbyet forrige uke, må nevnes. Styreleder har fortsatt full tillit...), og spillerne hadde derfor alliert seg med dommer slik at det ble en liten markering før kampen, med gaveutdeling og velvalgte ord. Spillerne hadde likevel bestemt seg for at den beste gaven man kan gi andre er det man ønsker seg selv, nemlig et god prestasjon og et godt resultat. Motstanderlaget MIL hadde på sin side ikke råd til å tape poeng i kampen for å henge med i opprykkskampen, og var fremme i skoene ved avspark.

Forrige kamp er glemt. Halvparten av disse var heldigvis ikke med mot Mastra sist, så da blir jo DET mye lettere...

Spillerne var altså til kamp. Med et par tydelige knagger å henge kampplanen på (innsats, moral, press og trøkk), og i en 3-5-1-1-formasjon fra start med løpsvillige midtbanespillere med friske bein var det bare å gønne på. Finnøy jobbet som dyr i hele omgangen, men "det lille ekstra" var uheldigvis ikke der. Ikke flaksen heller. MIL viste seg som verdige opprykkskandidater, og hadde den lille flaksen og dyktigheten som skulle til i begge bokser. Tre ganger fikk de sjansen, og tre ganger fikk de uttelling. Det var surt for Finnøy, som måtte se 0-3 i hvitøyet etter 39 minutters spill. Men spillere med en kampplan gir ikke opp, og når "moral" er ett av nøkkelordene der så leverer man på det, må vite.

Rett før pause var det derfor endelig Finnøys tur til å få "den viktige scoringen rett før pause", den man hittil i år ofte har sett komme i feil ende. Sander Idsøe la inn til en frisk Zsolt Nagy, som endelig fikk straffen han både ba om og fortjente uken før mot Mastra. Denne gangen var dommeren påskrudd, og pekte på straffemerket.

"Straffe er like lett som avspark", tenker Torjus Halsne, og setter sikkert inn det viktige reduseringsmålet før pause

Torjus Halsne gjorde ingen feil fra straffemerket, og satte inn en slags forløsende 1-3-scoring, selv om man kanskje ikke visste det helt selv enda på Leikvoll. Uansett, lagene kunne rusle til pause rett etter, Midtbygdens mest fornøyde med resultatet og Finnøy mest fornøyde med innsatsen.

En "legendarisk" andre omgang i gave til en fornøyd avtroppende trener!

Pausepraten var positiv, tross det vonde utgangspunktet. Finnøy-spillerne kjente selv at de ikke var langt unna nivået spillemessig, og hadde store planer om å få målet som ville gjøre motstanderne stresset i andre omgang. Håkon Kavli uttalte bestemt at "Ett mål til så blir MIL usikre!" i garderoben. Og unge Kavli er jo som kjent en handlingens mann, og ikke en som farer med tomme trusler.